Fra gisp til gips...

Blå himmel og sol. Snø og is. Dette måtte utnyttes. Søndagsturen ble selvfølgelig en aketur. God fart på snø og is og gras. Men dessverre for Jakob ble det en rundtur. Fallet var forkjært. Utur. Bruddet kunne ikke gipses, men armen er bandasjert og fastbundet. God til jul.

Teknologiutnyttelse

JSF-flyet (sett fra Afghanistan)

Regjeringen vil kjøpe 48 JSF jagerfly fra USA. Dette flyet er visstnok både billigere og bedre enn svenskeflyet. En av den største fordelen med JSF er at det er usynlig for fienden. Men trenger vi da så mange? Fienden ser de jo ikke, og kan ihvertfall ikke telle de. Jeg synes vi kan bli enige om at vi sier vi kjøper 48 fly, men egentlig kjøper vi bare 24. Men ikke si det til fienden.

Hvem er fienden, forresten?

Tid for tøffe-tom

Jeg fikk dessverre rett (igjen) om småtasselandslaget, og vi åpner slusene for en sivilisert utskjelling av Hareide og hans gutter. - Og jeg selv synes han er massivt udugelig, jeg synes han er inkompetent, selvopptatt, bornert, og en skam for sitt landslag.

Du er velkommen til å utøse din høflige æreskjelling av Hareide - så bli ferdig med det, og foreslå en ny landslagstrener.

Mitt forslag; Tøffe Tom (ihvertfall for en redningsaksjon).

Norges beste menn(?) skal til Dnepropetrovsk og spille kamp på onsdag. Men er det noen som lenger har tro på at Hareides sammenraskede menn kan prestere? Det er jo en gjeng med lettvektere. Hvem tror at Norge kan fremskaffe et klasselag av småtasser som snurrer rundt med stormaktene? I den grad Norge noen gang har gjort det godt med landslaget, så har det vært med en helt annen spillerstall -og stil. Ja, - vi snakker "stall". Det var en gjeng med svære gamper som stod fjellstøtt i sonen og plukka opp baller som de pælma opp i angrep til en som var ekspert på å ta imot baller som var nettopp det - pælma opp fra forsvaret. Og var vi heldig, så var det en norsk småtass i angrepet. Og i et sjeldent øyeblikk fikk småtassen tak i ballen, og fikk omsatt den mot mål. En og to småtasser - ja takk! Et landslag av småtasser - nei takk!

Er det morgen nå?

En helg er omme, og det samme spørsmålet står igjen; - Hvorfor våkner barna mye tidligere i helgene enn i ukene? Hvorfor våkner de tidligere når de har fri, enn når de skal på skolen eller i barnehagen? I og rundt huset er det ro - ingen vekkerklokker - allikevel er podene oppe lenge før barnetv. Dette synes å være et allment fenomen, og en akseptert sannhet at slik skal det være. Endel voksne sier at de har en biologisk vekkerklokke som slår til hvis det er noe viktig vi skal rekke. Er det slik at barn har en denne stilt inn på endelig-morsom-frihelg-modus?

Også når det snør...

">">

Politiet har hele høsten kjørt sin lønnskamp. De har i stor grad fått boltre seg med mannskapsmangel, manglende risikotillegg og beordringer i media. De færreste har pirket borti hvordan politiet kan kjøre ulovlige aksjoner? Hvordan de kan sette sikkerheten til borgerne til side, i kampen for egen lommebok? Hvordan de kan forsvare en pensjonsalder på 57 år når mannskapsmangel er det store problemet?

Det er mange av oss som mener at flere grupper i det offentlige burde hatt høyere lønn. Men gjør politiet en så imponerende jobb at vi bør kaste mer penger etter akkurat dem? Er det imponerende at mellom en fjerdel og en tredjedel av forbrytelsene oppklares? Med andre ord; - de aller fleste forbrytelsene klarer de aldri å oppklare. Politifolka burde spare aksjonene til lønnsoppgjøret, og heller bidra til en skikkelig debatt om kvaliteten og effektiviteten i politiet.
Kanskje er ikke lønnsnivået det det største problemet de har.

De usynlige

Jeg har sett "De usynlige", og på tross av oppfordringer blir det ingen anmeldelse her. Men noen synsende kommentarer har vi selvfølgelig plass til. "De usynlige" var en skakende film - ihvertfall i 1,5 time. Med store skuespillere og en tøff kameraføring, fikk vi en sjelden deltakelse i historien og de voldsomme dilemmaene. At man den siste halvtimen sklir henimot mer klassiske filmklisjéer - ødelegger allikevel for at dette var en meget bra film og en tildels ubehagelig opplevelse.

Men det sentrale er jo tilgivelsen, bitterheten, oppgjøret. Hva er viktig - og for hvem er det viktigst? Kan vi kreve tilgivelsen? Kan vi godta bitterheten?