Mindset = dataset? Trenger vi å justere vårt verdensbilde?

Har vi et forenklet og foreldet verdensbilde? Hva er u-land? Og hvordan har de utviklet seg? Vi forfekter ofte et svært forenklet verdensbilde og det prøver her Hans Rosling å justere.
Jeg har vært innom Hans Rosling tidligere. Han er svensk professor som blant annet har forsket på helse og utvikling i et globalt perspektiv. I tillegg har han utviklet et eget datapresentasjonsverktøy Gapminder som han bruker her i foredraget han har for US State Departement.

Ut i skogen - opp i trærne!

Senter for adferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger har forsket på om særlig urolige elever har negativ innvirkning på medelevers skoleprestasjoner. Deres undersøkelse viser at det ikke er tilfelle.

Det er et voldsomt fokus i norsk skole og norsk skoledebatt på alle "negative elementer". Det er fokus på de som er urolige, de som som ikke er der de første ti minuttene av timene og de som ikke er i timen i det hele tatt. Det er på tide vi fokuserer mer på det positive - hva motiverer elevene til å være der både de første ti minuttene og resten av timen? Hvordan kan vi skape læring hos de som ikke er skapt til å sitte stille?

Vi snakker mye om arbeidsro, og urolige elever og om forstyrrende elementer. En grunn til dette er at det alt vesentlige av opplæring er basert på at elevene sitter i ro ved sin pult og leser i sin bok, hører på læreren eller ser på lærerens powerpoint presentasjon. Det er basert på at læring skjer analytisk, visuelt og auditivt. Veldig lite av opplæring har som utgangspunkt i å møte de elevene som har et annet behov. F.eks de med en praktisk og taktil tilnærming - de som må ta på, kjenne, prøve ut, erfare gjennom praksis - før de kan forstå og før det kan skapes læring. Det er ikke interessant hva læreren lærer bort. Det som er interessant er den læring som skjer hos eleven. Og da må tilnærmingen og motivasjonsfaktorene være varierte og ulike.

Men en hovedutfordring i forhold til å skape endring på dette er at lærerne i stor grad legger opp opplæringen slik de husker de selv lykkes. Og et overveldende flertall av norske lærere er i den gruppen som lykkes som elever i et skolesystem basert på lærerens tale og bokens ord. Dermed er dette nærmest en spiral, som vi stadig må forsøke å bryte oss ut av. Selvfølgelig klarer veldig mange det. Og de gjør en fantastisk innsats for å tilpasse og variere opplæringen. Men det skjuler ikke det overordnede inntrykket at det norske skolesystemet igjen og igjen skaper uroelementer og skoletapere av flotte barn og ungdom som bare har behov for gjøre litt mer og høre litt mindre.

Undersøkelsen til SAF gir iallefall et lite bidrag til at vi kan dempe oss når vi prøver å legge skylden for dårlige resultater på "uroelementene".

På tide å fokusere ut av katastrofetåken

Hans Rosling illustrerer endel fakta knyttet til svineinflueansen som har herjet i media og hos helsemyndighetene denne våren. Kanskje på tide å justere fokus igjen?

Elbil - realisme, optimisme og vilje

Mitsubishi MiEV som lanseres denne våren.


Regjeringen vil at 10% av den norske bilparken skal være elektrifisert innen 2020. Samferdselsdepartementet har nedsatt en ressursgruppe som har jobbet med elektrifisering av bilparken. De har nå kommet med denne ambisjonen og forslag til en rekke tiltak for å kunne oppnå dette. Blant annet ser de på infrastruken knyttet til elbiler, og ikke minst så fokuserer de på mulige økonomiske virkemidler for å få flere til å gå over til elbiler. Det er flott at det nå virkelig tas tak i denne utfordringen. Skal vi nå våre miljømålsettinger, så må det kraftfulle virkemidler til i forhold til bilbruken vår. Bilbransjeforbundet tror selvfølgelig ikke 10% er en realistisk målsetting.

En som tror dette er mulig er klimaprofessor Gunnar Eskeland. Han tror at halvparten av oss kjører rundt i elbil eller hybridbil innen 2020. I forbindelse med World Electric Vehicle Symposium i Stavanger så sier Eskeland til Stavanger Aftenblad at Norge har 2 år på seg til å legge om avgiftspolitikken og legge til rette for et massivt inntog av elbiler og plug-in hybridbiler. Hvis ikke kan Norge komme bakpå fordi etterspørselen i resten av verden er i ferd med å ta av. Det er spennende å se hvordan et samlet politisk press i mange land, nå er i ferd med å sette fart i bilutviklerne. Utviklingen av disse bilene har gått fryktelig tregt de siste tiårene. Grunnen er åpenbart at bilfabrikantene ikke har hatt tilstrekkelig press på forskning og utvikling i miljøvennlig retning. Dette har radiklat endret seg nå. Og nå er også USAs bilindustri i ferd med å snu. Jeg tror utviklingen vil gå langt raskere enn det norsk bilbransje tror. Trolig er det også snakk om et være eller ikke være for flere av de store bilfabrikantene. Med en vilje til å snu, så er en rask teknologiutvikling mulig. Her er det snakk om en realistisk optimisme.

En som mange nå låner øre til i forhold til utfordringene med en massiv introduksjon av elbiler er Shai Agassi i Better Place. Agassi var som sjef i SAP en av de virkelig unge og store innen softwarebransjen inntil han for fullt kastet seg inn i denne miljøkampen. Har du et kvarter, så kan du her se hvorfor han mener det er realistisk med en full omlegging til elbiler i stor skala;

Et spørsmål om prioritering?

Isbreene smelter og Bangladesh oversvømmes. Altfor mange dør av malaraia og andre lett utryddbare sykdommer. Barn får ikke skolegang. Listen kan synes uendelig. Copenhagen Consensus har siden 2004 jobbet med prioritering av de virkelig store utfordringene i verden. Vi vil jo gjerne løse alt, men kan ikke det. Hva bør vi da bruke pengene på? Er det best å løse klimakrisen eller bør vi satse på rent vann til alle? Og hva med utrydding av malaria eller konfliktløsing? Deres poeng er at verden ikke kan (eller vil) løse alle problemer. Og da bør vi vite hva vi velger. Med hjelp fra toppøkonomer setter de opp en prioriteringsliste basert på en ren kost-nytte analyse.

I videoen kan dere se den litt overraskende listen som kom ut av Copenhagen Consensus 2008.

Her kan du også se en presentasjon fra 2005, hvor Bjørn Lomborg (leder for CC) forklarer tanken bak prioriteringene.

Det er en utfordrende tanke at verdens manglende prioriteringer av løsninger på disse store problemene - kan gå utover mange av de som lider i dag. Og ikke minst så er dette tankevekkende i forhold til hvor lite som skal til for å løse livsviktige problemer for millioner av mennesker nå.

Prioriterer vi rett? Du kan jo forsøke å prioritere selv?

The race between a Ford, Volvo and Toyota - er det umulige mulig for verdens fattige?

Den svenske professoren Hans Rosling, har forsket mye på helse i et globalt perspektiv. Etterhvert har han også sett mer på hvordan vi ser på utviklingslandene og deres muligheter for å komme seg ut av fattigdom. I tillegg har han utviklet noen fantastiske verktøy for å presentere statistikk. Her får du en kort forelesning du sjelden har sett maken til - verken i forhold til presentasjon eller innhold. Dypt seriøst - utrolig fengende!



Mer om Hans Rosling

Stedet Newton glemte?

Utenfor Machakos (en by et stykke utenfor Nairobi) kan man virkelig få satt sine oppfatninger om naturlovene på prøve. På en veistubb oppover Red Hill, eller Magnetic Hill som det også kalles, er det et naturfenomen som kan holde en våken noen netter. I forbindelse med min tur til Kenya besøkte vi denne forunderlige bakken. Her funker rett og slett ikke gravitasjonen. Vannet renner oppover bakken. Vi slo av motoren på Land Roveren, og satte den i fri - og ja; den trillet oppover bakken! En tom vannflaske rullet sakte oppover bakken! En full vannflaske rullet raskt oppover bakken!! En tvers igjennom guffen opplevelse. Fenomenet finner du noen få steder i verden. Her ser du litt mer om dette;

http://www.youtube.com/watch?v=dmSiFVeLhxs&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=dmSiFVeLhxs&feature=related

http://www.bushdrums.com/news/index.php?shownews=1242