Ut i skogen - opp i trærne!

Senter for adferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger har forsket på om særlig urolige elever har negativ innvirkning på medelevers skoleprestasjoner. Deres undersøkelse viser at det ikke er tilfelle.

Det er et voldsomt fokus i norsk skole og norsk skoledebatt på alle "negative elementer". Det er fokus på de som er urolige, de som som ikke er der de første ti minuttene av timene og de som ikke er i timen i det hele tatt. Det er på tide vi fokuserer mer på det positive - hva motiverer elevene til å være der både de første ti minuttene og resten av timen? Hvordan kan vi skape læring hos de som ikke er skapt til å sitte stille?

Vi snakker mye om arbeidsro, og urolige elever og om forstyrrende elementer. En grunn til dette er at det alt vesentlige av opplæring er basert på at elevene sitter i ro ved sin pult og leser i sin bok, hører på læreren eller ser på lærerens powerpoint presentasjon. Det er basert på at læring skjer analytisk, visuelt og auditivt. Veldig lite av opplæring har som utgangspunkt i å møte de elevene som har et annet behov. F.eks de med en praktisk og taktil tilnærming - de som må ta på, kjenne, prøve ut, erfare gjennom praksis - før de kan forstå og før det kan skapes læring. Det er ikke interessant hva læreren lærer bort. Det som er interessant er den læring som skjer hos eleven. Og da må tilnærmingen og motivasjonsfaktorene være varierte og ulike.

Men en hovedutfordring i forhold til å skape endring på dette er at lærerne i stor grad legger opp opplæringen slik de husker de selv lykkes. Og et overveldende flertall av norske lærere er i den gruppen som lykkes som elever i et skolesystem basert på lærerens tale og bokens ord. Dermed er dette nærmest en spiral, som vi stadig må forsøke å bryte oss ut av. Selvfølgelig klarer veldig mange det. Og de gjør en fantastisk innsats for å tilpasse og variere opplæringen. Men det skjuler ikke det overordnede inntrykket at det norske skolesystemet igjen og igjen skaper uroelementer og skoletapere av flotte barn og ungdom som bare har behov for gjøre litt mer og høre litt mindre.

Undersøkelsen til SAF gir iallefall et lite bidrag til at vi kan dempe oss når vi prøver å legge skylden for dårlige resultater på "uroelementene".