Ny biskop og demokratiet i kirken

Erling Pettersen er utnevnt som biskop i Stavanger. Kulturminister Trond Giske brukte igjen sin rett til å ikke velge den kandidaten som hadde fått flest stemmer i den kirkelige avstemningen.

Det er få som tviler på at vi med Erling Pettersen får en veldig god biskop i Stavanger. Han er særdeles erfaren på flere plan; kirkelig ledelse, internasjonalt arbeid, prestetjeneste og også misjonstjeneste. Han er opptatt de helt sentrale ting i kirkens budskap og kirkens arbeid. Akkurat det samme kunne jeg ha sagt om Kjetil Aano. I forhold til fokus i sin kirkelige tekning, så er de nok ganske samstemte.

Ut i fra dette er det en helt grei utnevning Giske gjør. Men Giske hopper samtidig over det faktum at Aano fikk et klart større votum i alle deler av den kirkelige avstemning. Giske er i sin fulle rett, men vi står nå foran en demokratireform av kirken som får en ufortjent vanskelig start med denne utnevnelsen. Regjeringen satser 75 millioner kroner bare på valget til menighetsråd og bispedømmeråd dette året. Alle menigheter planlegger i tillegg en stor frivillig innsats for å gjøre dette valget så åpent og tilgjengelig som mulig. Dette for å få en størst mulig deltakelse. Da er det ikke lett å forklare at regjeringen slett ikke bryr seg om kirkens valg når det er tale om en så viktig sak som bispeutnevning. Giske ynder å si at kirkens skal få sitt selvstyre når den er moden for det - det vil vel si når demokratiet i større grad fungerer i kirken. I praksis dreier det seg om en større deltakelse. Han kunne ved denne korsveien ha gitt et betydelig bidrag selv til denne demokratiseringen ved å anerkjenne de demokratiske prosessene som faktisk har foregått i kirken denne våren, og som resulterte i et solid flertall for Aano.

Men Trond rår og vi ønsker Erling velkommen! (De er gjerne på fornavn i de sentrale organ).