Hvem tør være opptatt av taperne?

Foto: Sindre Sørhus

Mange er opptatt av valgets vinnere og tapere, og tenker da på ellers velfødde partier og partipamper av ulikt format som mister og vinner taburetter. De virkelig taperne i det norske samfunnet er det imidlertid få som tør å menge seg med. Ikke før valget - og ikke etterpå heller.
Filip Rygg, kandidat for Krf i Hordaland, gjør et prisverdig forsøk på å løfte frem de rusavhengige i valgkampen. I sin første YouTube valgkampfilm er det behandling av rusavhengige som er temaet. Det er flott! Jeg håper at han tør å fronte dette også når kampen om taburetten strammer seg til over sommeren. Samtidig vet vi hva Krf mener om dette. Men hva med de andre partiene?

De siste 10 årene har de rusavhengige blitt holdt nederst på samfunnets stige - og det med en overbevisende kraft fra det etablerte samfunnet. Også i det lille som er av rusdebatt, opplever jeg at de blir fratatt sin verdighet. Det vi har hatt av politsk diskurs om de rusavhengiges vilkår har gått på;
- når og hvem som kan få metadon?
- når og hvem som skal få annen medikamentell behandling?
- skal vi ha sprøyterom eller ikke?
- skal vi dele ut gratis heroin?
Og i tillegg har vi noen liberalister som av teoretisk interesse (og av egeninteresse?)vil legalisere hasj.

.
Photomovie: Sindre Sørhus

Denne debatten kan i bunn og grunn oppfattes som en debatt om hvordan vi mest kostnadseffektivt kan skape et RENT OG RYDDIG SAMFUNN - ikke om de rusavhengiges levekår og livsverd.

Spør vi oss egentlig om hvordan vi kan rydde av veien slitne heroinister med knekk i knærne og en sprøyte i armen i et portrom? Nei, det er ikke mye verdighet igjen i det portrommet, men har vi virkelig tatt på alvor disse menneskenes livsverd ved å geleide dem inn på et sterilt sprøyterom, eller sørget for at de drikker sitt beger med metadon under oppsyn?

Ja, vi må ha kunne ha to tanker i hodet samtidig. MEN HVOR ER DEN ANDRE TANKEN?
Hvor er debatten om behandling av de rusavhengige bort fra avhengigheten? Har psykologen tapt anbudet mot subutexen? Hvor er debatten om ettervern og nettverksstøtte? Om et verdig botilbud? Om et arbeidstreningstilbudet?

De politkerne som i et valgår - med en fristende stortingsplass på spill - tør å ta opp kampen for de gode langtids behandlingstilbudene, for dyre men gode psykologtimer, for trygge botilbud og anbudsfrie arbeidstreningsplasser - de skal i allefall vinne min fulle respekt. Vi trenger kort sagt politikere som ikke bare regner samfunnsnytte, men som tør å kjempe for de rusavhengiges livsverd og livsvilkår.