søndag 20. september 2009

Mindset = dataset? Trenger vi å justere vårt verdensbilde?

Har vi et forenklet og foreldet verdensbilde? Hva er u-land? Og hvordan har de utviklet seg? Vi forfekter ofte et svært forenklet verdensbilde og det prøver her Hans Rosling å justere.
Jeg har vært innom Hans Rosling tidligere. Han er svensk professor som blant annet har forsket på helse og utvikling i et globalt perspektiv. I tillegg har han utviklet et eget datapresentasjonsverktøy Gapminder som han bruker her i foredraget han har for US State Departement.

fredag 18. september 2009

Om å se OPP på nedrykksstreker og sperregrenser

Hittil har jeg tidd stille om stortingsvalget. For en som sympatiserer med Venstre, så var jo dette et forferdelig resultat og en traurig kveld. Det litt som Ålesund nok vil føle seg den dagen Lyn går konkurs og det plutselig er de som titter opp på nedrykksstreken. Det føles som om vi må betale en regning flere burde vært med å dele. På den annen side gikk vi ned med integriteten til topps. Heldigvis lot ikke Venstre seg forlede bort i fra den realiteten at det er en politisk kjempegrøft over til Fremskrittspartiet. Sponheim turde også å spre en dose anstendighet inn i innvandringsdebatten (selv om Oddvar Stenstrøm gjorde det han kunne for å unngå det!).

Slik sett var det en god kveld. For oss som i dette valget også kunne tenkt oss en "mot-stemme" i tillegg til den grunnleggende "for-stemmen", var Venstre den klareste 2-i-1 løsningen. Det var en hovedutfordring nå å holde Fremskrittspartiet unna regjeringskontorene. All ytterfløy burde holdes utenfor disse.

Jeg skal ikke gi meg inn på en valganalyse, men det skal bli spennende etterhvert å se mer fakta om hvordan velgermassen faktisk beveget seg.

Allikevel; Venstre kom i en skvis og tapte kanskje til begge kanter. Dette var også en valgkamp for de store og viktigste politikerne, men en valgkamp uten de store og viktigste sakene. Sjelden har vi sett en valgkamp så fullstendig dominert av partilederne. Hvor var resten? Samtidig ser en at det er enighet om noen store viktige saker; klima, pensjon, krigen i Afganisthan etc. Dette fører til at valgkampen er fullstendig blottet for endel av de største sakene.

At partilederne dominerer så kraftig er nok heller ikke entydig positivt for Venstre. Sponheim er veldig godt lik av mange, men endel kan ikke fordra fyren. Men med Sponheim ute av tinget, blir iallefall debatten der kjedeligere.

Det interessante er nå hvordan sentrum vil evne å bygge seg opp igjen. I Venstre er man godt igang med blant annet en voldsom tilstrømming av nye medlemmer. Men om gjenreisningen mislykkes og sentrum virkelig skulle dø - hvordan vil da det politiske landskapet tilpasse seg? Kan dette være en anledning for både Solberg å nærme seg sentrum enda mer? Og når de går mot sentrum så er kanskje veien enda kortere for en stor blå-rød koalisjon. Noen vil nok mene at de største forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre ligger i historien og kulturen, og ikke i politikken. Det er i stor grad disse partiene som finner sammen i store og prinsippielle saker. Den uenigheten de har rundt skatt og øvrig økonomisk politikk er jo i realiteten ganske ubetydelig. Kanskje har tre sentrumspartier mellom Høyre og Arbeiderpartiet på den seiglivede borgelig-sosialistisk aksen gjort inntrykk av at avstandene er større enn de egentlig er. Kan et slikt blå-rødt stor samarbeid være løsningen for å holde ytterfløyene unna den utøvende makt?

Imidlertid har ikke Høyre vist særlige tegn på en sentrumstilnærming. Snarere tvert imot ser vi mer lefling videre utover høyresiden. Og igjen er dette kanskje redningen for sentrum. Så er det kanskje en fisketur som starter et tettere sentrum-Arbeiderpartiet samarbeid.

tirsdag 15. september 2009

Waterlife

Her finner du et informativt nettsted om noen av verdens siste store ferskvannsressurser. Og ikke minst så var dette utrolig lekkert laget!

http://waterlife.nfb.ca/

onsdag 9. september 2009

Livet er ikke svart - hvitt og politikken er ikke rød - blå

Valgkampen er i siste sving, og stadig ofte hører jeg politikere som snakker på mine vegne. "Alle vet jo at...", "Det det norske folk vil ha er...", "Folk flest skjønner ikke at...". Vi blir slått i hardtkorn med meninger, påstander og folke vi absolutt ikke kjenner oss igjen i. Noe av det mest seiglivede er forestillingen om de to blokkene. Jeg kommer til å stemme Venstre, ergo er jeg borgelig. Jeg er i opposisjon til de sosialistiske og jeg ønsker et borgelig flertall. - Nei. Jeg ønsker ikke et borgelig flertall hvis det inkluderer Fremskrittspartiet. Denne aksen er rett og slett ikke relevant i forhold til endel av de spørsmålene som er viktigst for meg. I viktige ting for meg, er det kanskje Ap og Frp som sterkest i mot. Jeg ønsker å skape mine egne akser. Hvordan vil for eksempel en enkel og ganske uhøytidelig akse i forhold til miljøspørsmålet se ut?
Og er skalen rød og blå hvis vi ser nærmere på ønsket om statlig styring? Og vi kunne også kanskje ha tatt med statlig eierskap?
Et annet viktig svært viktig tema for meg er hvordan vi viser solidaritet med resten av verden, og deler med de aller fattigste. Dette er jo et kjernepunkt i forhold til om vi er oss selv nok eller om vi evner å se lenger enn bensinprisen;
Hva med respekten for liv? Ønsker vi å gå mot en større grad av sorteringssamfunn eller ønsker vi å verne om livet slik det er?
Livet er ikke svart / hvitt og politikken er ikke rød / blå. Politikken er ikke bare borgelig eller sosialistisk. Vi må evne å se at skillelinjene er veldig ulike etter hvilke saker vi setter øverst. Derfor vil jeg ha meg frabedt politikere og andre meningsbærere som snakker på vegne av "vanvittig mange", "folk flest" eller aller verst "alle". Derfor er jeg glad for at den borgelige Sponheim sier klart i fra at han må holde seg for nesen når han nærmer seg den borgelige Sandbergs integreringspolitikk.
Free Hit Counters