De viktige livsvalgene

I Danmark er antallet barn født med Downs syndrom redusert dramatisk de siste årene. Faktisk er Downs syndrom i ferd med å bli helt borte i Danmark. Dette mener mange nå skyldes at alle gravide nå tilbys ultralyddiagnostikk allerede i 12 uke. Det gjør det enklere å sortere ut det som ikke er ønskelig. I debatten i Danmark om denne tidlige ultralyden var også samfunnsøkonomiske argument langt fremme. "Sorteringssamfunnet" har vært holdt frem som et dystert fremtidsbilde i debatten her hjemme. Det er kanskje også et skremselsbilde, men at det faktisk skjer en viss grad av sortering er det jo ingen tvil om. Og på et visst nivå så oppfordrer også samfunnet til denne sorteringen. Gravide kvinner i "risikosonen" blir sett på med undrende øyne hvis de ikke ønsker å ta i mot tilbudet om tidlig ultralyd. De ønsker ikke å stå overfor et det mange vordende foreldre ser som et umulig valg, men som da storsamfunnet i stadig større grad ser på som et selvfølgelig valg.

Jeg spør meg hva dette er starten på? De diagnostiske mulighetene er ennå ikke utnyttet maksimalt. Og den diagnostiske utviklingen er kanskje bare i startgropen. Hvilke valg vil morgendagens mødre og fedre stå overfor? Antall mulige valg og kompleksiteten i valgene vil helt sikkert øke dramatisk i årene fremover. Da blir ikke det medisinske det viktigste, men hvilke verdier vi legger til grunn. Hvilke valg vil vi stilles ovenfor? Hvilke valg vil vi ikke ta? Vil vi ha et samfunn som går i retning av det rene og perfekte - uten avvik fra normalen? Eller ønsker vi å ta imot livet slik det er - med alle avbøyninger og iboende risikoer?

Fremskrittspartiet som i det siste har fokusert mer på dødshjelp enn livshjelp mot livets ende, ønsker nå også å legge til rette for de medisinske valgene for norske kvinner. De ønsker å utvide tilbudet om ultralyd i 12 uke også her i Norge. Jeg tror det er feil ende å begynne i. Vi må i allefall først våge å ta de viktige verdivalgene - livsvalgene - som må ligge i bunnen før vi blir stilt overfor slike umulige medisinske valg. I innlegget om aktiv dødshjelp oppfordret jeg til fortsatt alenegang for Fremskrittspartiet. Her vil jeg i tillegg oppfordre til utfordring. FrP-politikere og FrP-sympatisører bør utfordres på verdigrunnlaget. De bør utfordres på hvilke livsvalg de ønsker skal prege det norske samfunnet.

Vårt Land har hatt et god artikkelserie om dette den siste uken.