Rensligere med et substitutt?

Helsedirektoratet har sendt ut på høring nye retningslinjer for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for rusavhengige. Forslaget til nye retningslinjer vil gjøre LAR lettere tilgjengelig, og det vil ikke lenger være noen nedre aldersgrense for en slik behandling. Dette er et tema jeg også har tatt opp tidligere i denne bloggen; Hvem tør være opptatt av taperne? Ruspolitikken preges nå av et overfokus på medikamentell behandling. Strategiene for hvordan de rusavhengige faktisk skal bli fri fra avhengigheten er nesten borte i debatten. For hva er egentlig LAR? Jo, det enkelt sagt ikke å prøve å kutte avhengigheten, men å få rusavhengigheten inn i ordnede former. I stedet for at rusmisbrukerne må begå kriminialitet for å få tak i illegale rusmidler, får rusmisbrukerne legale rusmidler i ordnede former fra helsetjenesten. Dette er substitutter. Det er en substitusjonsbehandling. Avhengigheten er der fortsatt. Og endel av de stoffene vi gir dem, kan også være like nevrologisk skadelig som de illegale stoffene. Stoffer som metadon og subutex etc. I tillegg vet vi svært lite om langtidsvirkningen av disse stoffene. Men samfunnet har iallefall ryddet opp i et ordensproblem. Og selvfølgelig vil nok mange av rusmisbrukerne oppleve det som mer verdig å få disse legemidlene enn å leve med den kriminalitet de tidligere gjorde.

Men utgangspunktet for den legemiddelassisterte rehabiliteringen var nettopp at det skulle være en rehabilitering assisert av legemidler. Men rehabiliteringen synes å kommet mer og mer i bakgrunnen, og det er legemidlene som er hele svaret. Jeg etterspør apparatet rundt. Hvor er behandlingsapparatet? Hvor er terapautene? Hvor er nettverksbyggingen? Hvor er botilbudene? Hvor er arbeidstreningen? De er iallefall borte fra debatten. Venstre etterlyste 26. mai bedre hjelp til de rusavhengige. Og her er det mange gode ord. Men allerede i oppsummeringen så er det substitusjonsbehandlingen som har fokus. Dagen etter, 27. mai, så innkasserer Venstre ovenstående oppmykning og tilgjengliggjøring av LAR som en seier for Venstres ruspolitikk.

Jeg synes det er trist at så få tør å holde fanen høyt for et bredt og godt tilbud for å få de rusavhengige ut av avhengigheten og inn i varige og verdige livsformer. Og kanskje må vi om endel år se tilbake på dette som et trist og uverdig kapittel i rusomsorgen. For det er omsorg det er snakk om - ikke kriminalitetsforebygging og ordensmakt.