Om fikenblad og politisk amatørskap

Fikentre

Dette har etterhvert blitt regjeringens livssyklus når det gjelder norsk næringspolitikk;
1. Lurt trill rundt.
2. Høyt oppe.
3. Sint og indignert.
4. Uavhengig granskingsutvalg.
5. Full retrett.
6. Sørge for at det aldri skjer igjen.

Men vi vet jo at det skjer igjen. Og igjen. Så lenge man på verste amatørvis tror man kan gå i kompaniskap med landets råeste kapitalister med kardemommeloven som avtale. For Sylvia Brustad er det ekstra pinlig. Hun kom inn på andre stadiet; "Høyt oppe". Første stadie, "Lurt trill rundt", tok daværende næringsminister Dag Terje Andersen seg av. Nå forsøker Brustad å gjemme seg bak det mye omtalte fikenbladet, som viser seg å være en rapport bestilt av og utført av Røkkes rådgivere. Denne UBS-rapporten har regjeringen bare fått lest konklusjonen av - ikke hvordan de er kommet frem til denne. Rapporten tar også for seg bare 3 av de 5 selskapsovertakelsene.

Regjeringen velger å overse den uavhengige rapporten fra Pareto som konkluderer med at prisen for selskapene er omlag 500 millioner kroner for høy, og at noen av overtakelsene er forretningsmessige tvilsomme for Aker Solutions. I utgangspunktet krevde regjeringen handlene annulert. Så skulle de opp på genereralforsamling for realitetsbehandling. Nå er det nok for Stoltenbergs at avtalene tas opp på generalforsamling med lovnad om at alt blir slik Røkke ønsker! Det skal noe til å si det sterkere at du har inngått en elendig avtale! Knapt nok et fikenblad å snakke om. Aksjonæravtalen som ble inngått med brask og bram av næringsminister og regjering er rett og slett null verdt. Hvorfor i all verden var det ikke noen alarmklokker som ringte allerede da?

Det bør iallefall ringe noen klokker hos oss andre. Det hjelper lite å snakke om utjevning og lavtlønte når man gir slike gavepakker til folk som allerede har til salt til grøten i privatjetflyet sitt. Hvis verktøykassa er tom eller man ikke evner å bruke de verktøyene som finnes der, så bør man kanskje overlate verkstedet til andre.