Med medbragt cupbombe

Gratulerer til Ullensaker / Kisa Idrettslag som sørget for å slå ut Guttane i cupen. Trist for oss - høydepunkt for dem. Slik må vi også regne med at det går når vi har med oss medbrakt cupbombe i form av vi verken stiller med 100% topplag eller 100% innstilling. Sandefjord Fotball har aldri vært et lag som kan surfe inn seierne.

Rensligere med et substitutt?

Helsedirektoratet har sendt ut på høring nye retningslinjer for Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for rusavhengige. Forslaget til nye retningslinjer vil gjøre LAR lettere tilgjengelig, og det vil ikke lenger være noen nedre aldersgrense for en slik behandling. Dette er et tema jeg også har tatt opp tidligere i denne bloggen; Hvem tør være opptatt av taperne? Ruspolitikken preges nå av et overfokus på medikamentell behandling. Strategiene for hvordan de rusavhengige faktisk skal bli fri fra avhengigheten er nesten borte i debatten. For hva er egentlig LAR? Jo, det enkelt sagt ikke å prøve å kutte avhengigheten, men å få rusavhengigheten inn i ordnede former. I stedet for at rusmisbrukerne må begå kriminialitet for å få tak i illegale rusmidler, får rusmisbrukerne legale rusmidler i ordnede former fra helsetjenesten. Dette er substitutter. Det er en substitusjonsbehandling. Avhengigheten er der fortsatt. Og endel av de stoffene vi gir dem, kan også være like nevrologisk skadelig som de illegale stoffene. Stoffer som metadon og subutex etc. I tillegg vet vi svært lite om langtidsvirkningen av disse stoffene. Men samfunnet har iallefall ryddet opp i et ordensproblem. Og selvfølgelig vil nok mange av rusmisbrukerne oppleve det som mer verdig å få disse legemidlene enn å leve med den kriminalitet de tidligere gjorde.

Men utgangspunktet for den legemiddelassisterte rehabiliteringen var nettopp at det skulle være en rehabilitering assisert av legemidler. Men rehabiliteringen synes å kommet mer og mer i bakgrunnen, og det er legemidlene som er hele svaret. Jeg etterspør apparatet rundt. Hvor er behandlingsapparatet? Hvor er terapautene? Hvor er nettverksbyggingen? Hvor er botilbudene? Hvor er arbeidstreningen? De er iallefall borte fra debatten. Venstre etterlyste 26. mai bedre hjelp til de rusavhengige. Og her er det mange gode ord. Men allerede i oppsummeringen så er det substitusjonsbehandlingen som har fokus. Dagen etter, 27. mai, så innkasserer Venstre ovenstående oppmykning og tilgjengliggjøring av LAR som en seier for Venstres ruspolitikk.

Jeg synes det er trist at så få tør å holde fanen høyt for et bredt og godt tilbud for å få de rusavhengige ut av avhengigheten og inn i varige og verdige livsformer. Og kanskje må vi om endel år se tilbake på dette som et trist og uverdig kapittel i rusomsorgen. For det er omsorg det er snakk om - ikke kriminalitetsforebygging og ordensmakt.

De viktige livsvalgene

I Danmark er antallet barn født med Downs syndrom redusert dramatisk de siste årene. Faktisk er Downs syndrom i ferd med å bli helt borte i Danmark. Dette mener mange nå skyldes at alle gravide nå tilbys ultralyddiagnostikk allerede i 12 uke. Det gjør det enklere å sortere ut det som ikke er ønskelig. I debatten i Danmark om denne tidlige ultralyden var også samfunnsøkonomiske argument langt fremme. "Sorteringssamfunnet" har vært holdt frem som et dystert fremtidsbilde i debatten her hjemme. Det er kanskje også et skremselsbilde, men at det faktisk skjer en viss grad av sortering er det jo ingen tvil om. Og på et visst nivå så oppfordrer også samfunnet til denne sorteringen. Gravide kvinner i "risikosonen" blir sett på med undrende øyne hvis de ikke ønsker å ta i mot tilbudet om tidlig ultralyd. De ønsker ikke å stå overfor et det mange vordende foreldre ser som et umulig valg, men som da storsamfunnet i stadig større grad ser på som et selvfølgelig valg.

Jeg spør meg hva dette er starten på? De diagnostiske mulighetene er ennå ikke utnyttet maksimalt. Og den diagnostiske utviklingen er kanskje bare i startgropen. Hvilke valg vil morgendagens mødre og fedre stå overfor? Antall mulige valg og kompleksiteten i valgene vil helt sikkert øke dramatisk i årene fremover. Da blir ikke det medisinske det viktigste, men hvilke verdier vi legger til grunn. Hvilke valg vil vi stilles ovenfor? Hvilke valg vil vi ikke ta? Vil vi ha et samfunn som går i retning av det rene og perfekte - uten avvik fra normalen? Eller ønsker vi å ta imot livet slik det er - med alle avbøyninger og iboende risikoer?

Fremskrittspartiet som i det siste har fokusert mer på dødshjelp enn livshjelp mot livets ende, ønsker nå også å legge til rette for de medisinske valgene for norske kvinner. De ønsker å utvide tilbudet om ultralyd i 12 uke også her i Norge. Jeg tror det er feil ende å begynne i. Vi må i allefall først våge å ta de viktige verdivalgene - livsvalgene - som må ligge i bunnen før vi blir stilt overfor slike umulige medisinske valg. I innlegget om aktiv dødshjelp oppfordret jeg til fortsatt alenegang for Fremskrittspartiet. Her vil jeg i tillegg oppfordre til utfordring. FrP-politikere og FrP-sympatisører bør utfordres på verdigrunnlaget. De bør utfordres på hvilke livsvalg de ønsker skal prege det norske samfunnet.

Vårt Land har hatt et god artikkelserie om dette den siste uken.

Alenegang i feil retning

«Frihet til å bestemme eget liv, betyr også at man bør sikres retten til å en verdig avslutning av livet. Fremskrittspartiet vil derfor i noen situasjoner tillate aktiv dødshjelp regulert av et strengt lovverk».
Vedtak på Fremskrittspartiets landsmøte.

Fremskrittspartiet viser nok en gang at de tar et langt skritt frem i fullstendig gal retning. Det bekrefter partiets alenegang - en alenegang som bør få fortsette også etter høstens valg. Ved å åpne opp for aktiv dødshjelp tråkker man over en grense vi som mennesker ikke bør tråkke over. Ja, det er mange vanskelige avgjørelser som tas allerede i dag. Ikke minst i forhold til hvor lenge man skal opprettholde en behandling av svært syke og døende pasienter. Og kanskje opprettholder man behandlingen for lenge også i endel tilfeller. Men derfra til å si at legene aktivt skal gå inn og avslutte et liv, er å gi legene en autoritet de ikke er i nærheten av å ha. Fremskrittspartiet understreker at dette skal være regulert strengt. Ja, selvfølgelig. Men det gjør ikke saken bedre. Med en slik tilnærming åpner man opp for så mange tvilstilfeller og vurderinger som vil være umulig å håndtere. Og det vil være en umulig grense å sette - hvem som skal gis aktiv dødshjelp og hvem som ikke skal gis det. Den eneste naturlige grensen er å si et klart og tydelig nei til aktiv dødshjelp.

Dette var et forslag fra FpU, men det ble vedtatt med aktiv støtte fra partiledelsen. Et slikt vedtak setter FrP enda mer på sidelinjen i norsk politikk. Ja, de har en stor oppslutning som parti, men jeg tror avstanden til resten av velgerne - om det blir 70% eller 80% - nå blir enda større. FrP er ikke lenger å stole på i viktige verdivalg. Dette understreker enda sterkere at det ikke er slik at en stemme for et av de borgelig partiene er en støtte til FrP i regjering. Snarere tvert i mot bygger dette opp under det Venstre og KrF har gjort - avvise ethvert regjeringssamarbeid med FrP. Miljø, bioteknologi, fordeling, skatt, bistand og nå dette verdivalget - er alle helt sentrale områder som bør sørge for at FrP fortsetter på siden av de politiske posisjonene i Norge.

På tide å fokusere ut av katastrofetåken

Hans Rosling illustrerer endel fakta knyttet til svineinflueansen som har herjet i media og hos helsemyndighetene denne våren. Kanskje på tide å justere fokus igjen?

Dagens anbefaling

NRKs Bakrommet med Jo Nesbø hadde tirsdag en fyldig og god dekning av topplaget Sandefjord Fotball. Se programmet her.

Elbil - realisme, optimisme og vilje

Mitsubishi MiEV som lanseres denne våren.


Regjeringen vil at 10% av den norske bilparken skal være elektrifisert innen 2020. Samferdselsdepartementet har nedsatt en ressursgruppe som har jobbet med elektrifisering av bilparken. De har nå kommet med denne ambisjonen og forslag til en rekke tiltak for å kunne oppnå dette. Blant annet ser de på infrastruken knyttet til elbiler, og ikke minst så fokuserer de på mulige økonomiske virkemidler for å få flere til å gå over til elbiler. Det er flott at det nå virkelig tas tak i denne utfordringen. Skal vi nå våre miljømålsettinger, så må det kraftfulle virkemidler til i forhold til bilbruken vår. Bilbransjeforbundet tror selvfølgelig ikke 10% er en realistisk målsetting.

En som tror dette er mulig er klimaprofessor Gunnar Eskeland. Han tror at halvparten av oss kjører rundt i elbil eller hybridbil innen 2020. I forbindelse med World Electric Vehicle Symposium i Stavanger så sier Eskeland til Stavanger Aftenblad at Norge har 2 år på seg til å legge om avgiftspolitikken og legge til rette for et massivt inntog av elbiler og plug-in hybridbiler. Hvis ikke kan Norge komme bakpå fordi etterspørselen i resten av verden er i ferd med å ta av. Det er spennende å se hvordan et samlet politisk press i mange land, nå er i ferd med å sette fart i bilutviklerne. Utviklingen av disse bilene har gått fryktelig tregt de siste tiårene. Grunnen er åpenbart at bilfabrikantene ikke har hatt tilstrekkelig press på forskning og utvikling i miljøvennlig retning. Dette har radiklat endret seg nå. Og nå er også USAs bilindustri i ferd med å snu. Jeg tror utviklingen vil gå langt raskere enn det norsk bilbransje tror. Trolig er det også snakk om et være eller ikke være for flere av de store bilfabrikantene. Med en vilje til å snu, så er en rask teknologiutvikling mulig. Her er det snakk om en realistisk optimisme.

En som mange nå låner øre til i forhold til utfordringene med en massiv introduksjon av elbiler er Shai Agassi i Better Place. Agassi var som sjef i SAP en av de virkelig unge og store innen softwarebransjen inntil han for fullt kastet seg inn i denne miljøkampen. Har du et kvarter, så kan du her se hvorfor han mener det er realistisk med en full omlegging til elbiler i stor skala;

Om fikenblad og politisk amatørskap

Fikentre

Dette har etterhvert blitt regjeringens livssyklus når det gjelder norsk næringspolitikk;
1. Lurt trill rundt.
2. Høyt oppe.
3. Sint og indignert.
4. Uavhengig granskingsutvalg.
5. Full retrett.
6. Sørge for at det aldri skjer igjen.

Men vi vet jo at det skjer igjen. Og igjen. Så lenge man på verste amatørvis tror man kan gå i kompaniskap med landets råeste kapitalister med kardemommeloven som avtale. For Sylvia Brustad er det ekstra pinlig. Hun kom inn på andre stadiet; "Høyt oppe". Første stadie, "Lurt trill rundt", tok daværende næringsminister Dag Terje Andersen seg av. Nå forsøker Brustad å gjemme seg bak det mye omtalte fikenbladet, som viser seg å være en rapport bestilt av og utført av Røkkes rådgivere. Denne UBS-rapporten har regjeringen bare fått lest konklusjonen av - ikke hvordan de er kommet frem til denne. Rapporten tar også for seg bare 3 av de 5 selskapsovertakelsene.

Regjeringen velger å overse den uavhengige rapporten fra Pareto som konkluderer med at prisen for selskapene er omlag 500 millioner kroner for høy, og at noen av overtakelsene er forretningsmessige tvilsomme for Aker Solutions. I utgangspunktet krevde regjeringen handlene annulert. Så skulle de opp på genereralforsamling for realitetsbehandling. Nå er det nok for Stoltenbergs at avtalene tas opp på generalforsamling med lovnad om at alt blir slik Røkke ønsker! Det skal noe til å si det sterkere at du har inngått en elendig avtale! Knapt nok et fikenblad å snakke om. Aksjonæravtalen som ble inngått med brask og bram av næringsminister og regjering er rett og slett null verdt. Hvorfor i all verden var det ikke noen alarmklokker som ringte allerede da?

Det bør iallefall ringe noen klokker hos oss andre. Det hjelper lite å snakke om utjevning og lavtlønte når man gir slike gavepakker til folk som allerede har til salt til grøten i privatjetflyet sitt. Hvis verktøykassa er tom eller man ikke evner å bruke de verktøyene som finnes der, så bør man kanskje overlate verkstedet til andre.

Et spørsmål om prioritering?

Isbreene smelter og Bangladesh oversvømmes. Altfor mange dør av malaraia og andre lett utryddbare sykdommer. Barn får ikke skolegang. Listen kan synes uendelig. Copenhagen Consensus har siden 2004 jobbet med prioritering av de virkelig store utfordringene i verden. Vi vil jo gjerne løse alt, men kan ikke det. Hva bør vi da bruke pengene på? Er det best å løse klimakrisen eller bør vi satse på rent vann til alle? Og hva med utrydding av malaria eller konfliktløsing? Deres poeng er at verden ikke kan (eller vil) løse alle problemer. Og da bør vi vite hva vi velger. Med hjelp fra toppøkonomer setter de opp en prioriteringsliste basert på en ren kost-nytte analyse.

I videoen kan dere se den litt overraskende listen som kom ut av Copenhagen Consensus 2008.

Her kan du også se en presentasjon fra 2005, hvor Bjørn Lomborg (leder for CC) forklarer tanken bak prioriteringene.

Det er en utfordrende tanke at verdens manglende prioriteringer av løsninger på disse store problemene - kan gå utover mange av de som lider i dag. Og ikke minst så er dette tankevekkende i forhold til hvor lite som skal til for å løse livsviktige problemer for millioner av mennesker nå.

Prioriterer vi rett? Du kan jo forsøke å prioritere selv?

GRATULERER!

Det er en god kveld for en sandefjording i Stavanger. Gratulerer til guttane med 3-1 over Viking! Etter en litt tannløs første omgang snudde Sandefjord alt i andre. Imponerende å snu kampen så totalt. Og ja, ballen var nok inne i Sandefjords mål sammen med Bugge, men den var tre ganger inne på andre siden. En kjempestart på årets tippeliga. Og ikke minst; - Gratulerer til trener Patrick Walker. Det er snart et år siden han kom, og guttane har kun tapt to kamper siden. (Foto Sandefjords Blad)

Stas på statsråden

Nå skal jeg skryte av en SV-statsråd. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er nemlig en av få topp-politikere som virkelig har tatt i bruk nye digitale verktøy i kommunikasjonen med omverdenen. Han har en flott blogg som både har et personlig preg, men som brukes aktivt for å kommunisere det ministeren er opptatt av. Og i motsetning til de fleste andre politikere som "er på nett" bruker han det ikke bare til å spre sitt budskap, men også for å få innspill og tilbakemeldinger. Han kan legge ut tanker og idéer før de er fastspikret i en stortingsmelding etc. Han viser frem mye av det spennende utviklingsarbeidet som skjer i skolen gjennom blant annet skolebloggene. I tillegg er han aktiv Twitterbruker. Det er flott når en statsråd kan legge ut en slik melding; "I dag skal jeg ha et innlegg på konferansen under GoOpen. Er det noe dere synes jeg burde fokusere på?".

Vi trenger flere politikere og samfunnstopper forøvrig som virkelig tar de nye sosiale mediene i bruk. Da må de jage vekk informasjonsrådgiverne fra tastaturet og eie dette selv. Det kan gi dem tilgang på direkte tilbakemeldinger de ikke kan forvente å få hverken i Stortingsrestauranten eller på partilandsmøtet.

Onsdag 6. mai prøver Solhjell seg med en åpen digital spørretime på nettet. Flott!

Folkehelseinstituttet beroliger; - Folk vil dø her også!

Etter at vi må konstatere at vi ennå ikke har fått noen tilfeller av svineinflueansa i Norge, så ser Folkehelseinstituttet seg nødt til å gå ut å berolige (i) VG Nett: -- Folk vil dø også i Norge.

I disse dystre avistider og altfor gode tider for folkehelsen, så er det godt å se at VGs deskjournalister og pandemibyråkratene har funnet en felles sak i forvisningen om at katastrofen ennå ikke behøver avskrives.
VG Nett bidrar også til folkeopplysningen med en flott illustrasjon om hvordan svineinfluensaen smitter. Så da gjelder det bare å holde seg unna nysene svin (firbente) og mennesker som har pleiet nærkontakt med nysende svin.